Bakteriesykdom

Yersiniose


Yersiniose eller rødmunnsjuke som sykdommen også kalles, skyldes en infeksjon med bakterien Yersinia ruckeri. Sykdommen kan gi økt dødelighet hos en rekke fiskearter, men er hovedsakelig kjent som et patogen for laksefisk og da særlig laks og regnbueørret. Yersiniose opptrer vanligvis i settefiskfasen, men har de siste 5 årene, i stadig alvorligere grad, også opptrådt i sjøfasen.
Sykdommen har lenge spilt en ubetydelig rolle i norsk fiskeoppdrett med svært få utbrudd, men med oppsvinget i bruken av resirkuleringsanlegg i norsk smoltproduksjon ser det ut til at bakterien har fått en renessanse. Årsaken til dette er uklar, men bakterien trives svært godt i partikkelrikt vann og dette kan være en av hovedårsakene til at denne bakteriesykdommen igjen er blitt svært aktuell. Sykdommen forekommer i dag både i ferskvann og i sjøvann og tapene kan bli betydelige. I ferskvann kan sykdommen forårsake svært stor dødelighet på liten yngel og gi gjentatte utbrudd på samme fiskegruppe fra startfôring til utsett i sjø. I sjøfasen er utbruddene i all hovedsak knyttet til dødelighet rett etter sjøsetting og dødelighet på stor fisk i etterkant av stressoperasjoner. Sykdommen representerer i dag en stor utfordring for norsk oppdrett av laks.

Forekommer overalt

Bakterien forefinnes overalt hvor fiskeoppdrett drives og i vanntemperaturer mellom 10-28 grader. Den tilhører en bakteriefamilie som er sterkt belastet rent sykdomsmessig hvor blant annet Yersinia Pestis som forårsaket Svartedauen i sin tid også er et medlem. Yersinia ruckeri er kanskje ikke like ille, men den kan forårsake stor dødelighet i de anlegg den får fotfeste og bakterien er ikke lett å bli kvitt hvis den først har etablert seg i et anlegg. Bakterien kan overleve lenge i miljøet både i sjøvann og i ferskvann og trives svært godt i biofilm. Hovedsmittevei mellom individer er vannkontakt og syk fisk skiller ut enorme mengder bakterier via avføring. Årsaken til ny introduksjon av smitte til settefiskanlegg er ikke fastlagt og smitte via rogn kan ikke utelukkes. Bakterien er funnet i rognvæske og melke. Når det gjelder årsaken til utbrudd i sjøfasen er det antatt at bærerstatus fra ferskvann spiller en hovedrolle.

Ulike sykdomsforløp

Sykdommen forekommer både som en akutt lidelse og som en kronisk tilstand. Akutte tilfeller er mer vanlig på liten yngel og ofte med svært høy dødelighet. Yngre fisk i settefiskfasen ser ut til å være mer mottakelig enn eldre fisk og kroniske bærertilstander etableres i etterkant av primærutbrudd. I ferskvannsfasen oppstår ofte høy dødelighet i etterkant av stressoperasjoner som flytting, sortering, vaksinering og sjøsetting samt ved høye vanntemperaturer. Slike utbrudd av sykdommen kan gjenta seg ved gjentatte stressituasjoner på samme fiskegruppe. De utbrudd som ble konstatert i sjøfasen fra 2012-2015 hadde nesten alle sitt utspring i en positiv infeksjonsstatus fra settefiskanlegg og risikoen for å få et utbrudd på en smoltgruppe som har fått påvist yersiniose i settefiskfasen er fremdeles svært stor. Man antok tidligere at bakterien trivdes dårligere i sjøvann og at utbrudd og smitterisiko avtok gradvis i etterkant av utsett. Denne oppfatningen har man måtte justere i de siste årene på bakgrunn av en rekke utbrudd på stor fisk i sjø. Smitte fra smittet smoltgruppe til usmittet smoltgruppe på samme lokalitet er observert. Disse feltfunnene samt ny forskning viser at denne bakterien kan overleve en god tid i sjøvann og er blitt et mer ubehagelig problem i sjøfasen enn først antatt. Vi har eksempler på merdnivå hvor denne sykdommen rett etter sjøsetting har medført tap opp mot 7 %.
I de siste 3 årene har man opplevd stadig flere utbrudd i sjøfasen på stor fisk. Bare i 2017 ble det påvist over 30 utbrudd av sykdommen fra Romsdal i sør til Senja i nord. Flesteparten av utbruddene var knyttet til forutgående stressepisoder og ofte hadde brønnbåter utført forskjellige typer oppdrag i forbindelse med disse episodene. Noen har satt disse utbruddene i sammenheng med bruk av ferskvann fra kilder med smitte til behandling mot AGD og lakselus, andre ser klare sammenhenger mellom påvisning av sykdommen i ferskvann og senere i sjøvann, andre ikke. Flere antyder en mulig sammenheng mellom avlusning av fisk og slike utbrudd. På merdnivå er det observert dødelighet på opp mot 30 % på fisk av alle størrelser. På bakgrunn av disse observasjonene er det uansett viktig å sørge for at man stiller store krav til rengjøring og desinfeksjon når man skal ha besøk av ulike servicebåter og utstyr til sine lokaliteter. Samtidig er det fornuftig å vurdere alle mulige løsninger for å unngå eller redusere stress på stor fisk i sjø.

Symptomer og gjenkjenning

Fisk som blir rammet av sykdommen viser forskjellig klinikk avhengig om det er i ferskvann eller sjøvann utbruddene forekommer, av størrelsen på fisken og type utbrudd. Ved akutt utbrudd på liten yngel er det ofte svært få ytre forandringer å se sett bort fra økt svimeaktivitet og økt dødelighet i startfasen. Man kan finne lett utstående øyne og rødfarging på huden i kjeveområdet. Innvendig kan det vært svært lite å finne sett bort fra tom mage tarm-trakt. I tillegg kan man finne litt blank væske i bukhulen.
På større fisk i ferskvann ser man ofte en noe lavere akutt dødelighet og over tid finner man at syk fisk utvikler mørkfarging, utstående øyne, blødninger i øynene og under buken, blødninger i munn og kjeveregion og bleke gjeller. Innvendig finner man ofte blødninger på en rekke organer inkludert lever, nyre og hjerte samt milt. Milten blir ofte kraftig forstørret og fisken viser alle tegn på en kraftig blodforgiftning. Flytter man utbruddene over til sjøfasen, så er de kliniske tegnene ved utbrudd rett etter sjøsetting svært lik de på stor yngel/smolt eller postsmolt, med utvendige blødninger under buken og hovent gatt mens det innvendig er blødninger på en rekke organer. Det mest karakteristiske funnet på stor laks i sjø som er svekket av denne sykdommen er fremdeles blødninger under buken og et hovent gatt, mens det mest fremtredende innvendige funnet så langt ser ut til å være kraftige blødninger på svømmeblæren.

Hvordan sloss vi best mot denne sykdommen?

Siden bakterien er vanskelig å bli kvitt og sykdommen kan blusse opp flere ganger på samme yngelgruppe og i tillegg kan følge med bakterien ut i sjøfasen, er antibakteriell behandling av fisken en lite bærekraftig måte å takle sykdommen på. Forskjellige typer vannbaserte vaksiner eksisterer men en hovedutfordring kan være at bakterien rammer fisken allerede før den er immunologisk i stand til å respondere på en vaksine. Betydningen av å vaksinere oppdrettsfisken mot denne bakterien har imidlertid vokst markant de siste årene og i dag vaksinerer svært mange oppdrettsselskaper i Norge sin fisk mot denne sykdommen. De aller fleste vaksinerer fisken i ferskvannsfasen i samstikk med den mer eller mindre obligatoriske 6/7-komponentvaksinen når fisken er rundt 40 gram i snittvekt. Selv om yersiniosevaksinen er vannbasert har resultatene så langt vist at den ser ut til å beskytte fisken i tilstrekkelig grad også i sjøfasen.
Noen selskaper har en mer gjennomført beskyttelsesstrategi og da gjerne som et resultat av erfaringer med utbrudd i ferskvannsfasen. Disse selskapene dyppvaksinerer fisken sin ved 3 og 9 gram før de fullfører vaksinasjonsprogrammet med samstikket med hovedvaksinen som injeksjon ved 40 grams størrelse.

Hvis man antar at smitteopptak i ferskvann er årsak til de fleste utbruddene i sjøfasen, eller erfarer flere utbrudd i ferskvannsfasen, så er det selskaper som fokuserer på å forebygge at bakterien kommer inn i et settefiskanlegg. De sørger også for å etablere ekstra gode rutiner for rengjøring og desinfeksjon av settefiskanleggene. Dette innebærer et økt fokus på rogn og løsninger for sanering av særlig resirkuleringsanlegg hvor biofilter og resirksystemer kan rengjøres og desinfiseres effektivt. Dette kan sannsynligvis kun skje effektivt gjennom sanering av anlegg og en mer strategisk bruk av desinfeksjonsmidler som tilsettes resirkanleggene i sirkulasjon. Dette innebærer også at biofilter drepes ned og restartes i en regelmessig rytme. Det er settefiskanlegg som etablerer screeningsrutiner mot dette agenset og andre for å kartlegge og overvåke forekomst av slike aggressive agens som kan påvirke produksjonen i anleggene på en svært negativ måte.

Yersiniose

Navn

Rødmunnsjuke

Agens

Bakterien Yersinia ruckeri

Temperatur

 7-18 grader

Hvor i produksjonen og når på året

Fra startforing

Forebygging

Unngå inntak av smitte med rogn, regelmessig screening og sanering

Smitteveier

Horisontal og uekte vertikal

Behandling

Antibiotika

Ytre tegn

Utstående øyne, blødninger under buk

Indre tegn

Massive blødninger i alle organer

Hovedkjennetegn

Utstående øyne

Spesiell oppførsel

Økt svimeraktivitet og økt dødelighet

Bildegalleri

Videogalleri




Kontakt oss

Lyst å motta våre nyhetsbrev med spennende nyheter om kurs og produkter?